top of page

Det fjerde trimester!


Shit, aldri før har jeg møtt på så mange kommentarer, velmenende råd, kritikk og forventninger som i tiden etter fødsel.

Det eneste jeg har lyst til er å være hjemme og nær min lille vakre baby, jeg ønsker å amme på hvert signal jeg oppfatter- uavhengig om det er mat, trøst, nærhet eller søvn hun trenger. Og jeg ønsker ro, ro til å finne ut av dette nye livet.



Men det virker som om forventningene utenfra er så annerledes! At man skal finne på ting, nyte været, se på gode serier, dra ut å spise, eller (mest av alt) trene og komme seg i form igjen! Det kommer en tid hvor alt dette også blir naturlig for meg å gjøre, men kan vi ikke alle sammen bare la hver nybakte mamma være i fred, at hun kan få ta de valgene HUN ønsker for seg og sitt barn?


De første tre mnd etter fødsel er egentlig hellige! Ikke forstyrr og forvirr med kommentarer om amming/mme, smokk/ikke smokk, kosthold, soving, aktivitetsforslag.


Min baby trenger ikke lære seg å sove alene nå, hvis det er nærhet i bæresjalet hun trenger. Min baby trenger ikke skrike seg tom for luft for å lære seg å kjøre i bil eller ligge i vogn. Min baby trenger ikke lære seg å klare seg uten pupp for å la magen hvile, eller vente på gråten før man gir pupp.


Sånn som alle vi voksne har forskjellige behov, sånn er det for babyene våre også. Så ikke kom med pekefinger eller bedrevitende råd om du ikke har blitt spurt.


Dette er et personlig innlegg, men med en oppfordring til alle, i alle livets faser, kanskje det heller går an å spørre: «hvordan ønsker du å gjøre dette, for deg?» eller «hva kan jeg gjøre for at dette skal være en god tid for deg?»


La oss heller støtte hverandre i valgene vi gjør!

Hilsen frustrert førstegangsfødende i fjerde trimester 😅✌️

Skrivet av Isabelle Aguilera



Comments


bottom of page