Et personlig innlegg
For ett år siden i dag (11/5-22) ble jeg mamma for første gang, og Guri malla for en reise det har vært! Å elske, være nær og se alt gjennom hennes øyne har gitt glede hver eneste dag og hjertet mitt eksploderer! Hver dag kan jeg se på den vakre jenta mi og bli helt satt ut av hvor sterke følelsene mine er for henne. Hun er er jo et mirakel!
Samtidig som disse overveldende positive følelsene for henne har jeg følt på mye annet og. Sinne, frustrasjon, utmattelse og fortvilelse. Vi har gjort noen valg i livet som har gjort dette året litt mer utfordrende enn det kanskje hadde behøvd. Men sånn ble det!
Året har gitt meg mye, og jeg trengte kanskje en så tydelig og kraftig opplevelse for å kunne utvikle meg videre; som menneske, som kvinne, og som terapeut.
Det har vært MANGE stunder hvor det har vært helt mørkt oppi huet, der jeg ikke ser løsninger på hvordan jeg kan få det bedre med og inni meg selv, hvor jeg har vært misfornøyd med hva jeg gjør, får til og hvordan jeg ser ut. Det har vært mange tårer, det har vært krangling og ensomhet. Og jeg har virkelig fått kjent på utfordringen med «practice what you preach» .. 🙈😅
I tillegg har det vært mye, nesten for mye (!) kreativitet! Men det har forblitt oppi huet, for jeg har ikke fått, ei heller tatt, den tiden til å sette meg ned å jobbe, skrive, undre, tenke og drømme. Men NÅ dere 😉 Hodet er over vann (isj), energien stiger, min fantastiske samboer tar over permisjonen, sommeren kommer og jeg GLEDER meg til å finne enda mer tilbake til meg selv❤️
Å være mamma’n til jenta mi har vært nydelig, utfordringen min har vært å være bare Isabelle, å være kjæreste, hundemamma, huseier og drive egen business samtidig!
Heier på dere alle ❤️
Hilsen overveldet førstegangsmamma til en ETT ÅRING!🙈
Comments